torsdag 23. mars 2017

tallerkenhylle

Ser dere tallerkenhyllen over hyllene der? Øverst til venstre. Ja, vi kan ta en litt nærmere titt på den.

Denne tenkte jeg på. Den som holder de store fatene på plass. Thomas og jeg laget den etter inspirasjon vi fant på et bilde av et gammelt kjøkken. Vi tenkte kanskje at flere enn oss syns det var en god idè, og vi har derfor laget en reportasje med fremgangsmåte og tegninger til nettopp denne hyllen. Et par tips om hvordan du skal få den til å se gammel ut er også med. 

Hvor du finner denne reportasjen?
For de som kjenner meg, er det kanskje ikke vanskelig å gjette, men la oss ikke gjøre dette til en konkurranse. Du finner oppskriften til denne tallerkenhyllen i det nyeste av Lev Landlig. Altså utgave 2-2017, som er i salg i butikkene nå. 

onsdag 22. mars 2017

kortversjon

HER , på NRK Telemark sine sider, kan du lese kortversjonen av NRK-intervjuet jeg var med på.

Og HER , på P3 sin side, kan du se en kort og komprimert Facebook-versjon. 

tirsdag 21. mars 2017

vi flytter inn

Nå tar vi en sånn liten oppdatering igjen.
Denne gangen med fokus på hva det sterkeste minnet fra gårdslivet har vært gjennom faktisk fem somre. For dere som har fulgt oss siden da, har veien vært lang, men nå er vi nærmere innflytting enn noen gang. Det er jo nesten så vi ikke skjønner det selv. Det har vært utopi så lenge. Vi har bodd i campingvogn i flere måneder i strekk, vi har vært her i helger og ferier, pusset opp, revet oss i håret og pusset opp mer. Nå ser vi faktisk en ende på det. Ja, altså at huset i alle fall blir beboelig. Og når vi flytter inn, kommer jeg mer konkret tilbake til litt lenger ned i innlegget.  
2012
Det sterkeste minnet fra den første sommeren var nok jobben med låvetaket. Vi begynte der. (På våningshuset var det jo ikke tak i det hele tatt, der sørget vi bare for et midlertidig et i bølgeblikk.) Vi satt der oppe hver dag hele sommeren. Eller satt og satt. Det var jo mer opp og ned i timer jeg ikke har tall på. Men en kaffekopp hadde vi også tid til. Og det var så herlig å sitte høyt der oppe og se utover fjell og vann. Der oppe fikk vi virkelig fugleperspektiv på omgivelsene. Og til slutt hadde vi et solid undertak, kledd med fin teglstein.

2013
Så satte vi i gang med våningshuset. "Oppussings-trinn 1" kan man nesten si. Målet denne sommeren var å få huset på beina igjen. Bokstavelig talt. Muren skulle restaureres og vi satte inn og byttet tømmerstokker der det trengtes. 

2013
Og huset fikk et godt og nytt tak - i gammel stil så klart. Og dette har jeg jo fortalt dere før. Men det var en spesiell sommer for oss. Vi hadde folk i arbeid, så prosjektet skjøt mer fart enn vi hadde klart alene. Vi fikk masse besøk av familie og venner som ville se hva vi egentlig hadde satt i gang. Med glimt i øyet ble det en del snakk om "god gammeldags galskap" og de største optimistene i familien tenkte sitt i det stille. Vi var så klart helt klare for å vise dem! ;O)

2013
Jeg var gravid denne sommeren og koste meg mest med å lage mat, stelle i hagen og ta i mot gjester. De tyngste løfta overlot jeg til gutta-krutt. Jeg startet så smått i grønnsakshagen også, med å så salat og gressløk, så fylte jeg på med herlige drømmer om egne høns, hjemmebaket brød og saft fra egne epletrær. 

2014
2014 var den store kofte-sommeren. Jeg jobbet på spreng med Kofteboken (1) og mange av kofte-bildene ble fotografert her oppe på gården. Så ble det litt intervjuer i farvannet av dette. Akkurat her er det Nationen som jobber med saken rundt nominasjonen til årets bygdeprofil. 

2014
Ellers koste vi oss bare en hel masse med denne gode lille karen!

2015
Så kom den mer eller mindre avgjørende sommeren. Etter mange tanker og vurderinger, bestemte vi oss for å pakke ned alt, selge huset i byen og flytte til Kviteseid. På den måten ville vi komme nærmere prosjektet, og hadde kanskje sjans til å gjøre ting ferdig før vi ble pensjonister. Vi fikk leie dette koselige huset, og vi kjente både på spenning og glede når vi satte tingene våre midlertidig på plass her. 

20'5
Så brukte vi tiden til flytting og klargjøring av huset i byen, men vi fikk da med oss mange fine sommerdager- og kvelder på tunet også. Og denne karen stod for innhøstningen av ripsbusken. Han spiste seg mer eller mindre gjennom hele sommersesongen. Rips i hagen, blåbær og villbringbær i skogen... Vi koste oss med det samme, og kjente gleden over at en liten gutt som denne kan få vokse opp med en hage like utenfor, der han kan forsyne seg av godsakene. 


Begge bilder over er fra 2016
Sååå kom sommeren vi hadde ventet lenge på, da satte vi i gang sånn på ordentlig. "Byggetrinn 2". Nå skulle vi gjøre det som skulle til for å gjøre dette huset beboelig. Ikke på den aller enkleste måten. Med håndhøvlede overflater og gjenbruk av nesten alt gammelt, dro dette ut i tid. Ikke akkurat uventet for oss, men i takt med resultatene krympet stadig tålmodigheten. Man vil jo en gang flytte inn. 

2017
Nå står snart enda en sommer for døren, og jeg kan med glede og stolthet fortelle dere at dette blir den sommeren vi flytter inn på gården! Det har vært en lang reise, og nå har vi kommet frem. Alt kommer ikke til å være helt ferdig i huset, faktisk vil mye gjenstå, men huset blir beboelig. Vi får kjøkken, bad, ei lita stue og soverom. Den vesle familien på tre kan begynne sitt virkelige liv på det gamle tunet. I en skikkelig koselig bygd som vi allerede nå føler oss hjemme i. Nå skal det lages mat på det ordentlige landlige kjøkkenet jeg har ønsket meg. Vi ser så frem til å starte dagen her oppe, se solnedganger over fjellet og leve livene våre med de vi er glad i og setter så stor pris på.  

Jeg tror jeg jammen avslutter med å si at det er nå det begynner!

mandag 20. mars 2017

det ble både radio og tv

Det har altså blitt forsket på hvorfor jenter er tregere med å komme i gang med egne foretak sett i forhold til guttene. Det er flere grunner til det, og en av dem er at de er redd for og misslykkes... Når man nå vet hvorfor, er det god grunn til å jobbe med å gjøre noe med det. Jeg kommer til å jobbe litt med dette fremover, og jeg gleder meg. Dette syns jeg er så bra og moro. Jeg heier på alle jenter som går med en god idé og har lyst å sette den ut i liv! I denne forbindelse har altså NRK og jeg tatt en liten prat oppe på gården vår. Jeg kjenner meg nemlig godt igjen i det som kommer frem i undersøkelsen.  


TV-reportasjen finner du HER


Jeg syns igrunn det nesten kom bedre frem på RADIO-reportasjen
Om du vil høre, finner du den HER


forside

Ja, og så fikk jeg forsiden da. 
På den nyeste utgaven av Lev Landlig.  

I dette nummeret (2-2017) kan du finne mye kjøkkeninspirasjon. 
Og jeg deler altså tips til alt fra hvordan få et mer nostalgisk og "gammeldags" preg på innredningen, til fargekodene vi har brukt på vegger/innredningen og gulv. 

lørdag 18. mars 2017

kjøkkenfornyeren

På gården holder vi på for fullt å ferdigstille kjøkkenet. Det er en liten sjau igjen før vi er helt klare, og kan lage vårt første måltid, men det betyr også at vi aldri har vært så nær i å få oppfylt vår drøm om et ordentlig landlig kjøkken. Når vi først er inne på kjøkkenpraten, har jeg i det siste hatt moro av å ta et tilbakeblikk på kjøkkenet vi fornyet i byhuset. Jeg må innrømme at det rommet var en god midlertidig drøm. Med vinduet på vidt gap ut mot den frodige hagen, de lyseblå veggene og detaljer i tre... Det var virkelig et godt rom å være i. Høyt under taket, masse lys og godt med plass var det også. 

Eller det ble slik. KORT FORTALT: Thomas kjøpte huset i Skien alene, og var i god gang med å sette det i stand da jeg kom inn i bildet. Med min stil og mine ønsker... Fornyingen av det gamle sveitserhuset fikk en litt ny vending. Og selv om vi hadde tusen ting igjen av oppussingen, valgte vi likevel å gjøre om kjøkkenet slik at det skulle passe bedre til de valgene vi hadde tatt sammen. Dessuten er kjøkkenet et rom man bruker mye hver eneste dag, og jeg merker at dette rommet er og var ekstra viktig for meg. 

Utgangspunktet vårt var altså en ny Ikea-innredning. Vi ønsket å sløse minst mulig med ressurser, men likevel endre kjøkkenet fra å være moderne og kanskje litt maskulint, til et landlig og mer gammeldags uttrykk. Det klarte vi. Med enkle grep!

Så har jeg tenkt: Kanskje er det fler enn oss som har et godt kjøkken-utgangspunkt de ikke har lyst å rive ut eller ødelegge? Det finnes altså enkle løsninger, og jeg har samlet alle vi brukte, i konkrete tips og idéer i en reportasje i det nyeste Lev Landlig. Løp og kjøp ;O)

Jeg må virkelig si at jeg gleder meg ti å gjøre i stand kjøkkenet på gården nå også. Alt fra å sette på plass krukken med oppvaskkoster, til varme måltider og bake ved vinduet med oversikt over tunet. 

For meg er dette liksom den ultimate plassen å ha et kjøkken. På et gammelt tun liggende litt for seg selv, i en ordentlig bygd. Det blir ikke perfekt. For hva gjør det? Ingenting så vidt jeg vet. Det blir et nokså lite kjøkken, men det vil inneholde de elementene jeg har ønsket meg så lenge. Jeg må ta den historien en annen gang. For jeg kunne nevnt så mange ting som vil gjøre trivselen god for oss. Ja, det får bli i et annet innlegg. 

Klarer ikke helt å la være da. Denne lampen skal opp mellom takbjelkene på gårdskjøkkenet, og hyllen i bakgrunnen, den slitte saken vi en gang fant hos en skomaker, må jeg også finne plass til på de blå veggene der oppe. Ah! Det skal bli gøy. Men vi tar det en annen gang ;O)

Ha en fin dag alle sammen!

fredag 17. mars 2017

girlpower

Hei alle sammen. 

Det rolige liv på landet lar visst vente på seg. Det er så mye moro å være med på, så jeg rekker ikke å stoppe opp for å fortelle dere en gang. Men vi kan jo håpe på hyppigere oppdateringer her på LivsLyst når vi lander skikkelig oppe på gården. Ønsket er der, det skal dere vite!

Som frilanser må man holde seg selv i ørene for å være effektiv og overholde gode arbeidsrutiner. Når arbeidsplassen er ens eget hjem, er det fort gjort å ta en kaffekopp for mye, eller velge å ta en lunch med venninnene istedet. Og av og til skal man jo gjøre det. Det er jo nettopp friheten i dette som er så bra. Det er altså både gode og utfordrende sider ved å drive sitt eget firma. Jeg har derfor den siste tiden jobbet med å lage bedre struktur i min egen arbeidshverdag der oppgavene kan være veldig varierte. Jeg syns jeg liksom aldri bli god nok på dette.

Og i går ble det nok en uforutsigbar dag på jobb...

Jeg fikk besøk av NRK oppe på gården. De skulle ikke guides fra rom til rom i det som skal bli vårt hjem. Det var noe ganske annet som stod på agendaen. I samarbeid med MØY (organisasjon stasjonert i Telemark - jobber for å få flere jenter ut i egne foretak - fordi landet vårt trenger det), ønsker vi å få mer fokus på jenter med egne foretak. Det er nemlig slik, på landsbasis, at flere gutter starter firmaer enn jenter. Hvorfor er det slik? Jeg har selv mange tanker om dette, og har kanskje gjennom tiden raskere sett hindringene enn mulighetene. Og har jeg tid? Er jeg god nok? Tør jeg? MØY har gjort undersøkelser og fått mange svar på hvorfor jenter kvier seg. Og når man sitter med svarene rundt dette, kan man begynne å jobbe og gjøre endringer. Da kan jo alt skje, tenker jeg! Jeg syns dette er så spennende. Jeg får så lyst å heie på dere alle som går med drømmer og idèer på lager. For jeg vet det er mange. 

Krans av furu, einer og bjørkeskudd.
NRK og jeg har altså tatt en prat rundt dette. Da med utgangspunkt i min jobb som frilans journalist. Og at vi har flyttet fra den kjente og kjære byen, til et liv på landet. Som bare hittil har åpnet så mange nye dører for oss. Både privat og i jobbsammenheng. Og å snart bo på et gammelt tun, og ha tilgang på værbitte og gamle overflater, landlige miljøer og ressursene i naturen gjør jobben min enklere. Og jeg som var så redd for å ta dette steget. Så viser det seg gang på gang, når man kommer ut på andre siden, at de skumle forandringene fører til noe godt. 

NRK-reportasjen sendes mandag 20. mars klokka 1845.

Sørlandskofte i okergult og natur. Oppskrift og garnvalg i Kofteboken 2.
Jeg kjenner dette med jenter i egne foretak er et så spennende tema. Det er så mange bra ressurser der ute, og så mange som har gode idèer. Vi må bare heie hverandre frem! GIRLPOWER til folket altså!

Tror ikke det blir siste gang dette blir tema her på LivsLyst. 
Kanskje skal jeg fortelle min historie en dag?

lørdag 4. mars 2017

anno-oves kofte

Strikk Anno-Oves kofte!

Jeg nevnte det for dere her tidligere, og sa jeg skulle si fra når oppdraget var fullført. I samarbeid med magasinet Familien og via Anno på NRK1 har Lene Holme Samsøe og jeg laget kofte til Ove Ravn Hansen. Selve vikingen denne sesongen. 

Bladet Familien kommer ut i butikkhyllene nå. 

I dette magasinet kan du altså bla deg frem til, og få oppskriften til denne koften. 
Der har vi så klart oppgitt fargekoder på garnet og hva knappene heter, om du vil gjøre det samme som oss. 

Vi har laget en herre-modell i bruntoner, som vi syns passet godt til en som er glad i naturen og historien. Koften er i tradisjonelt mønster (opprinnelig gitt ut av Dale), og har klassiske isydde ermer. Oppskriften er ny, og enkel bygget opp for den som har lyst å prøve. 

Garnet vi har brukt er fra Dale garn. Tinnknappene fra Hjelmtvedt. Koften er strikket av Heidi Olsen. 
Tusen takk til dere for flott samarbeid!

I Kofteboken (1) har vi med koften i dame-modell. Her er det Lene som har den på seg. Jeg flyr rundt og gliser i min Bøvertun original ;O)

Fakta: Ove Ravn Hansen (50 år) fra Porsgrunn er med i 2017-sesongen av realityserien Anno på NRK1. Han er opptatt av vikingtiden, og har vært med i flere spel rundt dette temaet. I de første episodene av Anno markerte han seg iført vikingklær og med sitt brede smil. 

Kanskje får du også lyst å strikke Anno-Oves fine og tradisjonelle kofte? 
Da har du sjansen nå ;O)

fredag 17. februar 2017

fargekontraster av mange slag - hvem velger vi?

dør inn til gamlestua
Det med farger altså. Det er en utfordring. Nå er det i gangen jeg holder på. Det første rommet man kommer inn i (naturlig nok). Et rom uten vinduer, hvis vi ikke regner med overlysvinduene over døren. Her er det mange dører og mange av dem kommer til å stå åpne. Det vil si at jeg må finne en farge som harmonerer med fargene som befinner seg i de andre rommene. I dag vil mange kanskje tenke ton-i-ton. Lyse og lette farger. Og det gjør jo jeg automatisk også. Men det var jo ikke slik maleren av den gamle skolen tenkte. De som faktisk fargesatte hus på den tiden som vårt hus er bygget. Da var det andre ting som skulle stemme. 

To rom ved siden av hverandre kunne ha komplementærfarger. De fargene som ligger lengst fra hverandre i fargesirkelen. Farger som fremhever hverandre, som feks gult og blått. Eller rødt og grønt. Dette trikset er jo mye brukt i kunstmaling for å fremheve en detalj, og malerne brukte også dette i hus og hjem. 

En annen løsning var å gå for lyshetskontrast. Å velge en lys variant og en mørk av samme farge. Feks lyseblå og mørkeblå. Dette vil også harmonere godt, selv om lysheten i fargene er forskjellige. 

Det siste prinsippet var egenkontrast. Dette spilte på farger som er forskjellige, men de har likevel samme nyanse. Det beste eksempelet jeg kommer er pudderfarger. Feks pudderrosa og puddergrønt. Eller jordfarger i blått og rødt. Det gir vel en "metallisk blå" og burgunder. Det er kanskje enklere å se det for seg i klær.

*Disse tre punktene er hentet ut fra boken Praktisk fargesetting av historisk interiør - av Marte Osvoll Valderaune.
"usynlig" dør til det som skal bli spiskammers
Farger henger altså sammen på flere enn èn måte, og det er dette jeg prøver å ta hensyn til for tiden, når jeg nå skal velge farger til vårt hus. Og i skrivende stund er det altså gangen som står for tur. Jeg er i ferd med å male første strøk på panel og tømmer, og i mitt valg av kulør har jeg jobbet etter det siste punktet ovenfor; egenkontrast. (Farger som er forskjellige, men har samme nyanse.) Kanskje den feigeste, for den ligner jo mest på ton-i-ton som vi kjenner i dag... 

listene rundt døren skal kanskje få en kitt-nyanse
Jeg har ikke funnet riktig fargetone til veggene enda. Målet har vært å skape en lysegrønn farge med mye grått i. Nå er det mer en gråfarge med litt grønt i. Så det gjelder å holde tunga rett i munnen her. Planen er derfor videre, etter jeg er ferdig med første strøk, å blande inn litt mer grønt og litt gult. Så får vi se... For nye lesere, skjønner dere da altså at her blander og styrer vi mye selv...

håndspikket og diskré håndtak på døren til spiskammerset
Heldigvis ble det grei tilgang på hvitmaling i empireperioden, og folk begynte å "vanne ut" de litt mørkere fargene. Det liker jo jeg! Og nå høres det kanskje ut som vi har gjort oss til slaver under perioden vi jobber etter, og lar fullstendig smaken til de som bodde her tidligere, bestemme over oss. Det blir ikke helt slik, men det er artig å inspireres av hvordan det var tidligere. I alle fall når man vet at det ikke var helt tilfeldig hva slags farger de gikk for. Da har vi jo en hel haug å lære til og med!

På denne tiden klarte de også å fremstille blåfarge kjemisk. Fargen som bare de rike hadde hatt råd til. Nå kunne vanlige arbeidsfolk også male med den flott blåfargen. Flaks igjen! Jeg tror ikke jeg kunne klart meg uten blått i huset. Kjøkkenet er blått, men det skal bli mer av det fremover, skal dere se. 

veggen man ser rett på fra utgangsdøren
Ja, sånn holder vi på da. Ikke rart det tar tid dette prosjektet kanskje... 

Nå får jeg straks stikke opp på gården og male mer i gangen. Må bli ferdig med første strøk, så jeg kan fortsette min eksperimentering. Og orker dere, tar jeg dere gjerne med videre i prosessen.

mandag 13. februar 2017

på terskelen til noe nytt

Det får bli en liten stemningsrapport fra godset som ukestart denne gangen. Det slo jo til med et fantastisk vær i helga, etter det fine snødrysset.

Et lite glimt fra min instagram-konto: @livslyst
(Trykk på bildet og du får se.)

Jeg opplever det intet mindre enn optimalt: Nybrøyta veier som snor seg så fint inn i terrenget. Natur på alle kanter, og ingen moderne eller forstyrrende elementer. Og stabbesteinene; de er jeg også så glad for. Ikke ble det bare tryggere her, men det ble også så fint. Selv når de er snødekte. 

Jeg må si det nesten kiler litt i magen å tusle rundt her på gården om dagen. Ja, sånn kiling som kommer med en skrekkblandet fryd. Det går vel opp for oss nå, mer og mer, at det er her vi skal bo. Dette stedet skal vi med årene forme slik vi ønsker å ha det. Merkelig nok får jeg assosiasjoner til barndommens sandkasse. Der vi konstruerte og lagde hele byer. Jeg får lyst å strekke armene ut og holde rundt alt sammen mens jeg sier "dette er mitt". Nå er det altså dette tunet vi skal forme. Det skal plantes, vi skal høste, spise av egne råvarer, våkne opp til den friske luften og stillheten hver dag, hente egg fra hønene, ha besøk av gode venner og familie og drikke vår kaffe utendørs... Snart starter det vi har drømt om og sett for oss så lenge. 

Med huset går det stadig fremover, og i det siste har jeg holdt på med mer maling. Veslestua og kjøkkenet har fått farger vi er fornøyd med, men nå gjenstår det å bestemme seg for resten. Jeg har holdt på i gangen og etter første strøk på en vegg, er jeg veldig i tvil. Jeg har tatt bilder og skal vise dere i neste innlegg. Det begynner dessuten å haste litt. Vi tenker at neste vinter, den skal vi møte her oppe. Det vil si at vi må få flyttet inn på gården mot sommeren. Alt kommer ikke til å være ferdig da, men vi håper og tror og mener at det skal kunne gå an å leve greit her. 

Det skal bli så godt å samle alt vårt jordiske gods her oppe. Dette er plassen vår, og her skal vi være. Håper den roen vil senke seg når vi endelig tar steget fullt ut. Det er spennende tider for en liten familie fra byen...! Siden ikke alle rom i huset vil være ferdig når vi flytter inn, må vi nok vaske ned og gjøre i stand gjesterom her oppe på stabburet igjen også. I de varme månedene er det helt supert å ligge. Tømmerveggene sørger for at det er svalt og godt når det er som varmest ute. Ja, det kan faktisk hende vi tar med oss dynene ut der selv. Om det blir for varmt i andre etasje hvor vi har tenkt å ha soverommene. 

Jammen går vi en spennende tid i møte. Målet nærmer seg. Det har gått mange år og vært en lang prosess for oss. Nå står vi på dørterskelen og kan snart tusle inn, og leve det livet vi har ønsket oss så lenge. 

lørdag 11. februar 2017

morsomt oppdrag - dette dreier det seg om

Foto: Frank Foss / STRIX / NRK
Mange av dere følger kanskje med på Anno - 2017 på NRK? Det gjør vi her i heimen da. Vi syns det er et morsomt konsept, og man får et innblikk i tradisjonelt håndverk gjennom deltagernes oppgaver og hos dem de henter kunnskap. 

Så kommer jeg til poenget med dette innlegget, (som jo bli en oppfølger av forrige innlegg): 
Det er én av disse deltagerne jeg har tatt koftebilder av. 

Hintet jeg la ut var en bylt med ... ja, det var ikke så lett å se. Men dette er vikingklær sydd i moderne tid, og om dere tar en titt opp på Anno-bildet igjen, ser dere hvem det er som har på seg blant annet denne sorte overdelen. Det er selveste "vikingen" i serien denne sesongen. 

Det er altså Anno-Ove jeg hadde med meg i blåst og snø. Det var både luftig og hutrig der ute ved sjøen denne dagen, og det var jammen godt det ikke var t-skjorter vi skulle ta bilder av. Kofter er jo tross alt varme greier. Selv om jeg tror Ove gjerne kunne hatt på seg to av det slaget. Det var uten tvil kast i seila for å si det slik. 

Om en liten stund skal jeg fortelle dere hvor bildene skal publiseres altså, og jeg har enda et par behind-the-scenes-bilder å vise her på LivsLyst også. Vi tar det litt sånn etterhvert. Jeg skal holde dere oppdatert.

fredag 10. februar 2017

morsomt oppdrag - hint 1

Denne uken har jeg vært på et artig oppdrag. Tirsdag formiddag møtte jeg opp på avtalt sted, og med denne karen dro jeg ut i snøværet for noen timer med fotografering. Bildene som er tatt skal snart publiseres, men jeg må vente til det nærmer seg litt mer før jeg kan røpe alt. Da skal jeg fortelle hvor dere vil kunne finne bildene også. I mens tenkte jeg at dere kunne få noen hint, og jeg skal lage et par innlegg med litt behind-the-scenes-bilder. 

Hint 1: En bylt med ..... ?
Dette er karakteristisk for denne karen, slik dere kjenner han. 

Og så kan jeg jo si at dette også involverer en kofte ;O)

Hva tror du dette kan dreie seg om? Dere får svaret i morgen. Da legger jeg ut et innlegg der jeg røper hvem det er jeg har tatt bilder av. Men tenk litt så lenge da ;O) Kanskje tar dere hintet?